Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen
For drøyt hundre år siden inntraff en stor endring i den sørlige delen av Norge. I løpet av et kort tiår ble kraftverk, fabrikker og transportsystemer bygd, og industrisamfunn opprettet.
Denne endringen var ikke eksklusiv for Norge. Verden endret seg også med den første industrielle revolusjonen som først sakte, men deretter i økende tempo forvandlet mange land fra landbrukssamfunn til industrisamfunn med stor befolkningstett.
Dobling av befolkningen
Verdens befolkning økte fra 1 milliard i 1800 til nesten 1,8 milliarder innen 1900. I 1800 var det bare 23 byer i verden med over 100.000 innbyggere, mens innen 1900 hadde dette tallet steget til 135. I 1800 var London den største byen i verden med 1,1 millioner innbyggere, bare hundre år senere hadde dette økt til 6,5 millioner.
Venstre: Tower Bridge i London i 1892
'Internasjonalt førte veksten av nye industriprodukter og en rekke teknologiske oppfinnelser til omfattende sosiale endringer. Men med overgangen fra landsbygd til by, økte befolkningen. Og i mange tilfeller, med høyere inntekter som et resultat av å bli lønnstakere, kom et økende behov for større matproduksjon.
Ved veiskillet
Verden nærmet seg et veiskille, og mange var bekymret. Fram til da hadde avlingene økt med mer intense plantemetoder, men det var en økende frykt for tiden.
Gjennom historien fram til 1900 hadde naturlig gjødsel blitt brukt for å øke produksjonen. Men dette hadde vært i en verden basert på landbrukssamfunnet. Den naturlige gjødselen var basert på produksjon fra husdyr, og dyr må som kjent mates.
Denne naturlige forekomsten hadde blitt bygget opp gjennom mange århundrer. Men da 1800-tallet nærmet seg slutten, begynte mange forskere å stille spørsmål om hvor lenge verdens befolkning ville kunne overleve på den daværende forsyningen av naturlig gjødsel.
Sir William Crookes kommer på banen
I 1898 ble Sir William Crookes president i the British Association for the Advancement of Science, eller British Science Association, som den kalles i dag.
I sin første tale som president fortalte han om den mulige kommende katastrofen for menneskeheten.
Sir Crookes uttalte at hvis det ikke ble iverksatt umiddelbare tiltak for å finne måter å tilføre nitrogen til jorden for å øke produktiviteten, ville verden være i alvorlig fare.
en var å produsere stforsyninger av nitrogen til en overkommelig pris. Sir Crookes mobiliserte forskere og ba dem finne måter å ta nitrogen ut av lufta, hvor dette utgjør 78,8%.
Lynet slår ned - først i USA
På den tiden var det et kjent faktum at nitrogenoksider var en naturlig forekomst som resultat av lyn. Utfordringen var hvordan denne lyneffekten skulle kunne brukes og gjenbrukes til å produsere nitrogen som en nødvendig ingrediens for å lage kunstgjødsel?
Kappløpet startet for å bli først til å utvinne og deretter binde nitrogen fra lufta.
To ingeniører fra USA tok en tidlig ledelse da de forsøkte å temme kraften fra Niagarafossen for å oksidere atmosfærisk nitrogen. Elektriske flammer ble generert med en kontinuerlig strøm på 10.000 volt. Det var en komplisert prosess, med en stor elektrisk lysbue fordelt på over 414.000 buer per minutt.
Det var også en ustabil prosess. Dette faktum kombinert med høye produksjonskostnader for elektrisiteten, dømte virksomheten til å mislykkes, og selskapet gikk konkurs i 1904.
Verden ventet fortsatt på en løsning. Billig elektrisitet i store mengder ville være nødvendig for å ta nitrogen fra lufta og omdanne det til kunstgjødsel.
Europeerne
Det tyske selskapet BASF (Badische Anilin- und Soda-Fabrik SE), ledet av kjemiker Otto Schönherr og elektroingeniøren Johannes Hessberger German, begynte også å jobbe med lysbueteknologi på slutten av 1800-tallet.
Det var lite og ofte ingen gang. Høsten 1903 kontaktet Sam Eyde BASF. Det var ikke tilfeldig at Eyde på denne tiden hadde blitt tilbudt og akseptert å kjøpe vannrettighetene til Rjukanfossen.
Kraften i vann
Sam Eyde var ikke fremmed for vannkraft. Høyt oppe i fjellene i Sør-Midt-Norge hadde Eyde besøkt Rjukanfossen da han var ingeniørstudent i Berlin.
Med et samlet fall på 238 meter sammen med et loddrett fall på 104 meter, observerte han når vannet traff steinene nedenfor med en slik kraft, at det senere ble anslått at fossen hadde potensiale til å produsere energi tilsvarende 250 000 hestekrefter.
Dette var kraften Eyde hadde lett etter. Det sto om verdens fremtid. For de av dere som ikke kjenner Sam Eyde, er denne Arendal-mannen den største gründeren Norge har hatt. Vi vil fortelle mer om Sam Eyde i fremtidige blogginnlegg.
Hvis du vil lære hele historien om Rjukan-Notodden industriarv, kan du lese UNESCO-e-boka om Rjukan-Notodden industriarv: Last ned eller les online - helt gratis - her.