Saaheim og de omkringliggende åkrene i Vestfjorddalen var et gårdsområde hvor bare noen få hundre mennesker bodde i 1907 da Hydro startet byggingen av Vemork kraftverk. Bare noen få år senere, sommeren 1911, var det få byer i Norge som kunne sammenlignes med denne hurtig voksende byen, befolket av mennesker som kom fra hele landet og utenfor for å søke lykken.
Kolbjørn E. Sando var en av disse, men historien hans begynte på Ål i Hallingdal. Her vokste den unge Kolbjørn opp på en gård, som den eldste av 12 barn. Som odelsgutt hadde han rett til å overta gården fra foreldrene. Men selv som gutt viste han mer interesse for håndverk, og tilbragte mer tid i smia på gården enn på åkrene.
Kolbjørns far var uenig i valget, han mente at sønnens plass var å drive gården når han ble voksen. Faren var veldig bestemt på dette, og gikk så langt at han låste døren til smia når den ikke var i bruk. For ikke å bli hindret fra sin store lidenskap, laget Kolbjørn sin egen nøkkel. Han var dyktig i faget allerede, og snek seg inn i smia om natten for å forfølge drømmen om å bli gullsmed.
Å bygge et liv
Tida gikk og Kolbjørn vokste opp til å bli en stor og sterk mann. Da han ble innkalt til militærtjeneste, var det ingen uniformer som var store nok til å passe ham, det måtte lages skreddersydde uniformer. Senere, da han kom hjem fra militærtjenesten til gården i Hallingdal, var det bare et spørsmål om tid før Kolbjørn skulle forfølge målet sitt. Med morens støtte og forståelse tok han farvel med gården, og startet et verksted på Nesbyen lenger nede i dalen.
Dette var i 1901, og Kolbjørn var bare 27 år gammel. Ukjent for ham, begynte ting å skje lenger sør i det som nå er Rjukan. Sam Eyde hadde fått rettighetene til Rjukanfossen i 1903, og hans planer om å utnytte den enorme vannkraften hadde nettopp begynt.
Men Rjukan var langt fra Kolbjørns tanker på denne tida. Han bygde seg et liv på Nesbyen, og etablerte Gullsmed Sando i 1901. Virksomheten gikk godt.
Til tider hadde han opptil fire personer i fullt arbeid med å lage bunadssølv og smykker til kundene.
Han etablerte seg også med familie, da han møtte og giftet seg med Karoline fra Sandsvær, et lite sted som nå er en del av Kongsberg kommune.
Tiåret gikk, og til sammen fikk de fem barn. Men tider og moter endret seg også, og det ble stadig vanskeligere for Kolbjørn å få solgt varene sine til grossister i Oslo.
Rjukan kaller
Med ansvaret for en en voksende familie, og et brennende ønske om å fortsette som gullsmed, hadde Kolbjørn hørt historier om mulighetene som fantes på Rjukan. Det som hadde vært bare en håndfull gårder noen få år tidligere, hadde vokst til et yrende industrisamfunn.
Neste kapittel i livet hans var på vei til å begynne. I 1911 sa Kolbjørn et foreløpig farvel til familien, og dro sammen med en venn til Rjukan for å etablere seg der. Kolbjørn kjøpte en gullsmed- og urmakervirksomhet og bygde et hus i Storstulgata, og året etter kom familien hans etter.
Livet på Rjukan var travelt, spennende og med mye hardt arbeid, ganske ulikt de fleste andre stedene i Norge på den tida.
En alt for tidlig død
Tida gikk og Kolbjørn ble kjent som en hardtarbeidende mann på Rjukan. Han var så flittig at han ofte sovnet på verkstedet om kvelden og ble vekket av Karoline: “Nå kan du komme hjem og sove, Kolbjørn!” I tillegg til gullsmed- og smykkebutikken, var han urmaker og drev et vaskerifirma, samt et bryggeri og en brusfabrikk.
Han var også medlem av det lokale skolestyret som en stolt far til en gutt og fire døtre. Han kjøpte etter hvert et hus for familien i Villaveien, og det virket som om alt var bra. Men livet kan være tøft, og i Kolbjørns tilfelle betød det dårlig helse.
Til tross for en større operasjon i 1915 da han bare var 40 år gammel, ble han ikke bedre og døde åtte år senere i 1923.
Gjennom generasjonene
Til tross for hans alt for tidlige død, ble Kolbjørns livsverk fra den kraftige vekstperioden i Rjukans tidlige dager videreført av sønnen Erik, og deretter i 1968 av barnebarnet, Kolbjørn. Gullsmedbutikken drives nå av Jørgen, oldebarnet til mannen som kom til Rjukan i den ekspansive perioden for over hundre år siden.
I dag er Gullsmed Sando den eldste virksomheten på Rjukan, sammen med Løitegaard Skobutikk, Køhn Bok og Papir AS og Stenstad. Utholdenheten og energien til forgjengerne og mange andre som kom til byen de første årene, har gått gjennom generasjonene og kan fremdeles merkes på Rjukan i dag.
FOTO:
Takk til Jørgen Sando
Foto 1: Kolbjørn kunne ha overtatt familiegården, men han ville noe helt annet.
Foto 2: Kolbjørn og kona Karoline med sitt første barn, Sidsel, mens de fremdeles bodde på Nesbyen.
Foto 3: Et bilde av huset i Storstulgate 2 som Kolbjørn bygde og bodde i de første årene på Rjukan. Sannsynligvis sammen med Anfinnset, som du kan se har en møbelbutikk i samme hus.
Foto 4: Dette bildet ble tatt i 1922, kort tid etter at Kolbjørn fikk beskjed om at kreften hans hadde tatt en alvorlig vending til det verre. Han døde året etter i 1923, 48 år gammel. På dette bildet er foreldrene med barna: Sidsel, Erik, Gerda og tvillingene Olaug og Mattel.
Foto 5: Jørgen Sando, eier av Gullsmed Sando til venstre, med oldefar Kolbjørn som etablerte familieselskapet for over hundre år siden til høyre.
Comments