top of page

INDUSTRISAMFUNNENE

Updated: Nov 13, 2021

Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen


I dag skal vi se nærmere på to veldig forskjellige byer - Rjukan og Notodden -

ryggraden i Rjukan-Notodden industriarv

Notodden: To industrisøyler

I januar 1904 forhandlet Sam Eyde om leie av 2.000 hestekrefter fra Tinfos AS til “en fortsatt Prøvedrift med en af Professor Birkeland opfundet Methode til Udvindning af Kvælstof av Luften”.


Dette tidlige samarbeidet representerte et viktig element for den kommende byutviklingen de neste årene.


Denne utviklingen skulle hvile på to industrielle søyler med både Hydro og Tinfos som drivkrefter. Dette gir en viktig nyanse når det gjelder å forstå Notodden i de tidlige industrielle årene, og hva byen Notodden er i dag i den postindustrielle tida.


De første Hydroaktivitetene på Notodden var relatert til testing og produksjon, med en viktig direkte forbindelse til Svælgfos I som ga elektrisk kraft til det som senere skulle bli Hydroparken.


Hydro bygde det første arbeiderhuset på Svælgfos, etterfulgt av større boliger på Notodden.

Notodden var allerede en liten by da Hydro kom på banen, med industri beliggende i et etablert jordbruksområde, og med store gårder og grunneiere. Det faktum at Tinfos kunne leie ut strøm, var en avgjørende faktor i valget av Notodden som sted for testing og den første produksjonen. En annen faktor var den relativt godt tilgjengelige beliggenheten, som tilbyr en direkte vannvei til kysten i sør.


Rjukan – Enestående isolasjon

Innerst i Vestfjordalen lå Saaheim, faktisk på mange måter temmelig isolert. Saaheim og de omkringliggende åkrene langs Månaelva i den dype dalen, var et jordbruksområde med bare noen få hundre mennesker, da Hydro startet byggingen av Vemork kraftverk i 1907.


Byen var en ren Hydro-virksomhet helt fra starten, og selskapet opprettholdt eierskap og utviklingsrettigheter for både industrien og byfunksjonene. Som den første byen i Norge var Rjukan totalplanlagt som et ekte industrisamfunn.




For å tilrettelegge for store prosjekter som skulle utføres samtidig, etablerte Hydro et byplankontor under navnet Rjukan Byanlæg i 1909, og engasjerte en rekke dyktige arkitekter.


Rjukan Byanlæg fungerte som et byplanleggingskontor, som i tillegg til boliger, også ivaretok oppgaver som normalt tilhører lokale og sentrale myndigheter.


Det kom på plass et barnehjem, sykehus, bibliotek, postkontor, parker, idrettsanlegg og forsamlingslokaler, samt betydelig praktisk og økonomisk støtte til skoler og kirkebyggprosjekter.


Hydro var også ansvarlig for å ivareta sikkerheten og trivselen til sine arbeidere og familier, og et system som omfattet områder brannvern, medisinsk og juridisk, ble etablert og administrert.


Rjukan - en ekte industrisamfunn.


Takk til NIA: Bilder 1,2,4 og 5


14 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page