Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen
UNESCO VERDENSARV
Etter som vi beveger oss lengre inn i historien om Rjukan-Notodden industriarv, er det tid for et tilbakeblikk for å lære mer om UNESCO verdensarv.
Et UNESCO verdensarvsted er et landemerke eller område med juridisk beskyttelse av en internasjonal konvensjon utpekt av UNESCO for å ha naturlig, kulturell, historisk, vitenskapelig eller annen form for enestående betydning.
Mer enn 1000 verdensarvsteder
UNESCO verdensarvkonvensjonen har blitt den avtalen med størst internasjonal tilslutning, og også verdens mest populære kulturprogram. Verdensarven vår består av steder som er like unike og forskjellige som naturen i Øst-Afrikas Serengeti, pyramidene i Egypt, The Great Barrier Reef i Australia og barokkatedraler i Latin-Amerika.
Det er over 1000 UNESCOs verdensarvsteder over hele verden. Noen av disse stedene er nevnt i denne artikkelen.
Verdensarvkonvensjonen
Iden om at det er steder i verden med en slik verdi at de tilhører hele menneskeheten, kom som et resultat av en krisesituasjon i Egypt. Der ville byggingen av en demning på 60-tallet oversvømme Abu Simbels templer. Etter at UNESCO mottok en forespørsel om hjelp fra regjeringene i Egypt og Sudan, ble en internasjonal sikringskampanje lansert. Det ble samlet inn ca. 80 millioner dollar fra omtrent 50 land. Abu Simbel og Philaes templer ble demontert og flyttet til høyereliggende områder, hvor de fremdeles står trygt i dag.
Dette vellykkede prosjektet førte til andre viktige kampanjer som beredskapsplanen for å redde Venezia etter flommen i 1966. Samtidig økte bevisstheten om viktigheten av å bevare verdens naturlige underverk. ICOMOS, International Council on Monuments and Sites, støttet UNESCO i utarbeidelsen av et utkast til en konvensjon for å beskytte verdens kulturarv, og IUCN, International Union for Conservation of Nature, gjorde det samme for sine medlemmer.
Inspirasjon og bærekraft
Disse forslagene ble lagt fram for FNs konferanse om Human Environment i Stockholm i 1972, hvor en felles tekst ble vedtatt.
Verdensarv er arven fra fortiden, det vi lever med i dag, og det vi viderefører til framtidige generasjoner. Det som gjør begrepet verdensarv unikt, er dets universelle anvendelse. Verdensarvstedene tilhører hele menneskeheten, uavhengig av territoriet de ligger på.
Kultur- og naturarv er uerstattelige kilder til liv og inspirasjon, en arv fra fortida vår. Ved å skrive inn et sted på listen over verdensarvsteder, ønsker UNESCO å føre verdensarven videre til fremtidige generasjoner på en bærekraftig måte.
Det er med dette som bakgrunn at vi fortsetter den spennende historien om Rjukan-Notodden industriarv. Følg oss på Facebook, og også her på Wild Telemark.
Billedtekst i rekkefølge
Foto 1
M’Zab-dalen (Algerie)
M’Zab-dalen er en 10 km lang dal i Sahara i Algeri hvor 120.000 innbyggere lever etter tradisjoner fra da samfunnene ble dannet i det 10. århundre. Mozabittene som bor her er en berberisk folkegruppe som har bodd her siden steinalderen. Byene deres, “ksour” som betyr befestede byer, har en moské som det siste indre festningsverket, og med en minaret som også fungerte som vakttårn.
© UNESCO Author: Francis Tack
Foto 2
Historisk helligdom i Machu Picchu (Peru)
Machu Picchu ligger på Andes’ østside, 2430 meter over havet, midt i en tropisk fjellskog, og betyr “det gamle fjellet” Det er også kjent som Inkaenes tapte by, og regnes som et av verdens underverker.
© UNESCO Author: Francesco Bandarin
Foto 3
Stonehenge, Avebury og tilknyttede steder (Storbritannia)
Stonehenge og Avebury, i Wiltshire, er blant de mest berømte gruppene av megalitter i verden. De to helligdommene består av sirkler av store steiner arrangert i et mønster, hvis rituelle og astronomiske betydning fortsatt er ukjent.
© UNESCO Author: Francesco Bandarin
Foto 4
Monticello og University of Virginia i Charlottesville (USA)
Thomas Jefferson var USAs tredje president og forfatteren av den amerikanske uavhengighetserklæringen. Han var også en dyktig arkitekt for nyklassisistiske bygninger, og tegnet blant annet sitt eget hjem, Monticello. I tillegg grunnla han University of Virginia i 1819.
© UNESCO Author: Francesco Bandarin