Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen
Vinje kommune ligger i den sørlige delen av Hardangervidda. Fra eldgamle tider da de første steinalderfolket kom til dette området og fram til vår tid, har Vinje vært et sted med fantastisk skjønnhet. Og også som kilden til Rjukan-Notodden industriariv.
Vinje ble etablert i 1838 og er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, med Åmot som sitt
administrative sentrum. Navnet Vinje kommer fra den gamle Vinje-gården, og er opprinnelig flertallsformen av “vin”, som betyr “eng” eller “beite”.
En overflod av fjell
Her er det en overflod av enger, beiteland og fjell. Av de 29 høyeste fjelltoppene i Telemark er det bare én, Gaustatoppen, som ligger utenfor Vinje. Denne landlige fjellkommunen er hjemsted for mange tusen hytter. Hit kommer folk fra hele Norge både vinter og sommer for å oppleve Vinjes fjellterreng og mange elver og vann for å gå på ski, fotturer, fiske, padle, sykle og gjøre mange andre aktiviteter.
Kunst, håndverk og musikk
Det er også et sted for kunst og kultur, og Vinje er kjent for sin tradisjonelle musikk og musikere. Siden 1964 har Rauland vært en del av Vinje kommune. De lokale tradisjonene for kunst og håndverk har blitt godt vedlikeholdt, og Rauland er vertskap for et nasjonalt akademi for kunst, håndverk og tradisjonell musikk.
Kulturarv
For å forstå denne kulturarven og livet høyt oppe og langt inne i det norske fjellandskapet, må vi kjenne Møsstrond. Det er Norges høyeste bebodde område og ligger mer enn 920 m.o.h. Det er ei bygd i Vinje kommune. I dag bor det mellom hundre og to hundre mennesker her. De bor langs Møsvatn, innsjøen som er et resultat av at Møsvatndammen ble bygget i 1904.
Oppdemmingen av Møsvatn gjorde mer enn å skape potensial for å starte nye næringer drevet av vannkraft. Den skapte en massiv menneskeskapt innsjø hvor den gradvis stigende vannflaten gjennom flere tiår har forandret menneskene som bor der. Da den ble fullført i 1906 var vann-standen hevet med 10 meter. I løpet av de neste tiårene ble det hevet ytterligere 6,5 meter, til en samlet høyde av 18,5 meter.
Med vannets utbredelse for mer hundre år siden, fulgte også forandring. Den eneste måten å nå gårdene langs vannet på var med båt om sommeren, og på ski eller med hest og slede over den frosne innsjøen om vinteren. Menneskene holdt ut. Gårdene er få - men de er viktige for kulturen, tradisjonen og regionen.
Å gjete flokken
Det stigende vannet har ført til noen endringer her det siste århundret. Men dette er nyere historie sett i forhold til den lange bosettingshistorien i området. I dette særegne landskapet sør på Hardangervidda viser arkeologiske funn at folk har gjett sau og geit her de siste 6000 årene.
Somrene er korte, men de er intense. Når det er midtsommer, kan sola skinne nesten 19 timer i døgnet. Vi er i et frodig høylandsklima hvor de fortsatt har geit, sau og kyr på beite. Men antall dyr er stadig færre. Slik var det ikke tidligere.
Tradisjonen var at hver vår fra mai til september ble besetningen, som ofte var på hundrevis av dyr, tatt opp i fjellet. Her beitet de hele sommeren til de ble tatt hjem når høsten kom.
Vinje kommunes våpenskjold viser ei sølvgeit på en blå bakgrunn som symbol på geite- og saueholdet i kommunen.
Det evige vannet
En annonse fra Norsk Hydro fra begynnelsen av 1900 -tallet sier det kanskje best:
Langt inne på Hardangervidda, der Østlandet og Vestlandet glir umerkelig over i hverandre, har Rjukanfossen gjennom uminnelige tider hentet sine veldige krefter.
I kåte sprang nedover fjellsidene, i fredfull ro fram gjennom viddas lyng og vidjekjerr, bruser og sildrer de mange fjellbekkene fram til Rjukans forrådskammer, Møsvatn. Den samme veien i dag som i går, i år som for tusener av år siden.
Møsvatn har blitt større, videre og dypere, for nede ved utløpet ble den store Møsvatndammen, som evner å holde tilbake neste 800 millioner kubikkmeter vann, bygd. (I dag 1 064 millioner m3).
I passe porsjoner slippes vannet inn gjennom tunneler og ned gjennom turbinrørene på sin vei nedover mot dalen mot havet, mens det avgir kreftene sine til turbinene.
Fra en Norsk Hydro -annonse på begynnelsen av 1900 -tallet
Kilden
I Vinje er det kanskje mer enn noe annet vannet i Møsvatn som representerer den historiske arven fra regionen. Hadde det ikke vært for for vannet som har sitt opphav her i Møsvatn, hadde historien om Rjukan-Notodden industriarv vært en helt annen, eller det hadde ikke vært en historie i det hele tatt.
Fotokreditt
Foto 2 og 7 fra "Kvar song ei soge", takk til (C) Villa Lofoten: foto Virginie Surdej.
Foto 3 Møsvatn Dam, takk til (C) Norsk Hydro.
Comentarios