Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen
Denne uka ser vi nærmere på Notodden, et av fødestedene for den andre industrielle revolusjonen.
Notodden kommune, som er en viktig del av Rjukan-Notodden industriarv, har opplevd store endringer gjennom historien. I dag holder blant annet Notodden Bluesfestival til her, og Notodden har opparbeidet en internasjonal status som bluesbyen i Norge. Men for lenge siden, og gjennom tre århundrer, var området et tilfluktssted for norrøne beboere, som vi også kjenner som vikinger.
I løpet av den tida lå tyngdepunktet i regionen i Heitrardalr, nå Heddal, hvor den verdenskjente Heddal stavkirke ligger, bare noen få kilometer fra Notodden. Nordmennene fra denne perioden var dyktige handelsmenn. De mest kjente funnene fra vikingtida i Telemark er jernvinna fra Hardangervidda i Vinje og brynesteinene fra Eidsborg, verdifulle handelsvarer som ble fraktet ned til kysten og videre til markeder i Europa.
Skiftende tider
I 1624, lenge etter vikingtida og bare ett år etter at det ble funnet sølv i området, ble byen Kongsberg grunnlagt. Dette var i flere århundrer utgangspunktet for stor rikdom for Danmark.
Kongsberg var regnet som et trygt område, men området mellom Kongsberg og Notodden var en fjellregion som var rik på sølv. Der hadde kongen av Danmark liten makt, noe som ga området som nå er Notodden kommune en opplevelse av frihet og uavhengighet fra kongen i Danmark.
Ole Holta
Så, på slutten av 1800-tallet, skjedde det radikale endringer i regionen, hvor fokus ble flyttet fra Heddal til Notodden. Denne moderne epoken startet med bondesønnen Ole H. Holta, som i 1899 grunnla Notodden karbidfabrikk, og som ble den første i området til å utnytte vannkraft som energikilde for industrien.
Norsk Hydro
Ole Holtas virksomhet blomstret da Sam Eyde ankom Notodden i 1905. Sam Eyde startet sin virksomhet på Notodden og skapte det viktigste norske selskapet noensinne. Norsk Hydro ble startet med investeringer som var større enn alle de norske bankene samlede kapital. Sam Eyde sikret investeringene gjennom tung lobbyvirksomhet mot industriherrer, banker, investorer og kongelige.
På bare noen få år hadde datidas mest moderne næringer ansatt tusenvis i disse byene. Regionen ble en smeltedigel av mennesker, som kom fra hele Norge og utenfor. De brakte med seg sine egne kulturer og tradisjoner da de kom for å jobbe for Norsk Hydro og Tinfos jernverk.
En smeltedigel
Jobber var trygge i flere tiår. Det var også her på Notodden at 8-timersdagen først ble etablert, noe som ga arbeidstakerne bedre dager: 8 timer arbeid, 8 timer fritid og deretter 8 timers søvn.
For første gang hadde arbeiderne tid og krefter etter dagens arbeid til å dyrke egne interesser, ettersom velstand og kreativitet gikk hånd i hånd med hardt arbeid. Den tradisjonelle musikken til legendariske musikere som Myllargutten fra Telemarksfjellene, ble nå kombinert med musikken som ble laget i den nye industribyen. Forbindelsen til USA og bluesmusikk var med på å forme “Notoddensoundet”.
Stillheten
I mange år var det velstand i de to byene, med trygge arbeidsplasser. Men i 1987 medførte skiftende internasjonale forretningslandskap at både Norsk Hydro og Tinfos stengte fabrikkene her og på Rjukan. Røyken forsvant, det samme gjorde jobbene og pengene. I 1987 var det lite annet igjen på Notodden enn stillhet der jobbene en gang hadde vært.»
Det var et hardt slag for byen og de som bodde der. Men noen uker etter stengingen møttes 13 unge menn og kvinner, bare et steinkast fra de stengte fabrikkbygningene. De hadde en felles idé - å lage en bluesfestival. Festivalen ble en suksess, og den fortsatte å vokse i størrelse og vekst gjennom årene. 30 år senere er Notodden kjent for en av verdens mest respekterte bluesfestivaler.
Notoddens Sjel
Dette er Notoddens sjel, kommunen som ønsker utfordringer velkommen. I dag er det hjemmet til en campus ved Universitetet i Sørøst-Norge, med en entreprenørånd og rene næringer innen teknologi og prosessering. Notodden er det sanne fødestedet til historien om Rjukan-Notodden industriarv.
Foto 1,2,4,6: Ian Brodie
Foto 3: David John Smith
Foto 5: Per Ole Hagen