Svælgfos : del 2

Updated: Nov 13, 2021

Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen


Humpete vei

Svælgfos I, som ligger ved Svelgfossen ved toppen av det dype og smale elvejuvet, var det første kraftverket Hydro bygde, og samtidig det nest største i verden.


Kraftverket leverte kraft direkte til kalsiumnitratfabrikken på Notodden fem kilometer lengre sør, og var internasjonalt kjent som et pioneranlegg innen vannkraftproduksjon.


En jevn tilførsel av strøm var viktig, og uten den ville produksjonen på Notodden stoppe. I oktober 1907 hadde en ny fabrikk med økt kapasitet blitt satt i drift på østsiden av prøvefabrikken. Dette var det aller første fullskala Hydroproduksjonsanlegget, som behandlet nitrogen for produksjon av kunstgjødsel.


Etter at det ble satt i drift, hadde Svælgfos I vedvarende problemer, og det var plaget av ustabil virksomhet i flere år. Disse problemene inkluderte at generatorer brant opp, noe som hadde en innvirkning på Hydro-produksjonen, siden kraften ble overført direkte dit.


Svælgfos lynavlederhus

Det var en utfordring at det var få kraftverk på størrelse med Svælgfos I i verden, men Hydro fikk vite at kraftverk i Paris, Hamburg og Mexico alle hadde opplevd lignende problemer.


En gruppe eksperter ble samlet, og konkluderte med at kommutatoren som vekslet strøm til rotorspolene ikke var riktig konstruert. Resultatet var at det ble generert så høye temperaturer at isolasjonen brant opp.

Derfor ble et separat lynavlederhus, som var antatt å være det største i verden, bygd. Dette viser også Hydros pågående prosesser for å finne løsninger på problemer som fulgte med de nye innovasjonenesom ble implementert, testet og forbedret. Lynavlederhuset ble plassert på kanten av en klippe, litt sør for plasseringen av den opprinnelige Svælgfos I.


Dette var en indikasjon på Hydros pågående prosesser for å finne løsninger på problemer som fulgte med nye innovasjoner som ble implementert, testet og kontinuerlig forbedret.


Et levende samfunn

Utfordringene førte det lille, men sammen-sveisede samfunnet med opptil 140 innbyggere, enda nærmere hverandre, og det ble kontinuerlig tilført kompetanse for å sikre at energiproduksjonen gikk greit.


Da byggingen av kraftverket var avsluttet og driftsfasen hadde startet, bygde Hydro i løpet av den følgende sjuårsperioden fra 1906 til 1913 totalt 16 hus med 33 separate boliger.



I tillegg ble det bygd en gruppe på fem identiske firemannsboliger for arbeiderne der arbeiderhyttene hadde stått før. Store, enkle, og brakkelignende hus med fire boenheter og et vannklosett i kjelleren.


Tomannsboliger og villaer ble bygd for ingeniørene, inkludert et elegant hjem for overingeniøren, som ble bygd i 1913. Det ble kalt Fougner-villaen til ære for bestyreren. Dette var det siste huset som ble bygd på Svælgfos, og det markerte slutten på Hydros husprosjekter her.


Planer for fremtiden

Sam Eyde hadde investert alle sine visjoner og ambisjoner i suksess her på Svælgfos, og Hydrofolket hadde levert til gull. Når du står ved demningen, kan du fortsatt føle dette og forstå hvorfor Theodor Kittelsen la sitt hjerte i bildene, selv om han også fikk godt betalt for dem.


Kraften i fossen til folket, industrien og vannet, som innevarslet en industriell revolusjon.



I dag, selv mange år senere, er det fremdeles tolv Hydrohus på Svælgfos fra denne perioden, og de fleste av dem er godt bevart.


Forbindelsen og betydningen av dette området for Rjukan-Notodden industriarv er umiskjennelig. Planene går ut på å samle kulturen og industrihistorien her, så nye generasjoner skal forstå betydningen av det som skjedde.


Foto 1 - 4: Mange takk til NIA

23 views0 comments

Recent Posts

See All