Av David John Smith / Oversatt av Per Ole Hagen
Anlegg: Vemork
Da det var ferdig, var det det største kraftverket i verden.
Anlegget var tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og var det første store vannkraftverket som ble bygd på Rjukan. Det representerte også den første delen av Sam Eydes visjon om å skape en ny industri basert på vannkraft.
Konstruksjonsarbeidet startet i 1907, og for å gjøre det mulig, ble det lagt et 5 kilometer langt jernbanespor fra Rjukan mot øst.
Dette ble kalt Vemorksporet, og ble fullført i 1908. Det var helt påkrevd med jernbane for å kunne flytte det store og tunge utstyret og materialene som var nødvendig for byggingen. Tusenvis av arbeidere var involvert i denne komplekse og vanskelige oppgaven.
Disse arbeiderne ble kalt rallarer, som er det svenske navnet på trillebår, og også navnet på en liten type jernbanevogn.
Folket: Rallarene
Mange av de vanskeligste jobbene, som å temme de dundrende fossefallene, sprenge ut tunneler gjennom kilometer av fjell eller legge jernbanespor, ble utført av rallarene. Dette var hardt arbeidende og tøffe menn som var drevet av høy arbeidsmoral og yrkesstolthet. De utførte farlig arbeid med bor, hakke og spett, spade, trillebår og dynamitt.
Noen av rallarene kom fra gårder, andre kom fra fattighusene. Andre igjen var desertører fra militære som var sendt på straffarbeid, mens mange ville søke lykken, tjene litt penger og prøve noe nytt.
Enkelte av rallarene kom fra gruvene i Sverige og andre land, og ble ansatt for å grave tunneler i fjellet her i Telemark. Ventilasjonen i tunnelene var veldig dårlig, og det var ofte tungt å puste. Alvorlige ulykker var ikke uvanlig, og det var da rallerene viste sin solidaritet, vel vitende om at noen av dem kunne bli offer for neste ulykke. De jobbet hardt, og de jobbet sammen.
I mange år var det mye arbeid for rallarene, og det var hardt arbeid. Maskiner fantes nesten ikke, og arbeidet ble utført av “mennenes svette og blod”.
De arbeidet med hakke og spader og bidro til å skape en ny infrastruktur som skulle forandre industrien slik vi kjente den.
Foto 1: Ian Brodie
Foto 2, 3 or 4: Takk til NIA